Esben B-J Jaer har vært min samboer og kjæreste siden 1999. 13. juni i 2009 giftet vi oss endelig, en etterlengtet begivenhet for oss begge. Nå er vi ektemann og kone på papiret også. Hverdagen etter bryllupet har kommet tilbake, men det er en flott hverdag skal man måle etter forholdet mellom Esben og meg. Han er min viktigste inspirator og mitt store forbilde. Jeg vet at jeg har fått verdens beste mann, og det gjør meg ydmyk og glad for livet og skjebnen.

22. juli 1999 kom det vandrende en utrolig vakker mann langs min vei. Esben og jeg ble sammen etter ett års vennskap, og siden har vi vært uatskillelige. Det er ikke alle som får oppleve den kjærligheten som Esben og jeg deler. Vi blir ofte spurt om det ikke er slitsomt for forholdet å være så mye sammen. Men for Esben og meg er det vanskeligere å være fra hverandre. Når vi er på hvert vårt sted, savner vi hverandre fælt og mobiltelefonenes bruksstatistikk får en svært hektisk, oppadgående kurve til Telenors store glede. Da finner vi frem til vår felles humor i absurd-komiske tekstmeldinger, eller telefonsamtaler som bare dreier seg om at vi elsker hverandre. Uansett om det kun er 10 minutter siden sist vi avsluttet forrige samtale, kan vi prate i det uendelige videre. 

Samtalene og de filosofiske kveldene vi deler vitner vel om at Esben og jeg er tvillingsjeler. Drømmer og visjoner lever gode dager i vår atmosfære. Dette forundrer journalister som har tatt turen innom leiligheten vår. Men Esben og jeg må riste på hodet når vi svarer at vi ikke er gode på å være fra hverandre; at vår fortvilelse ligger i å ikke være sammen. Esben og jeg kan simpelthen ikke være hver for oss uten å savne hverandre intenst.

Esben og jeg er flinke til å skape minner og opplevelser, lage noe spesielt ut av den tiden vi har det godt. Slik blir de vanskelige dagene vi tross alt har, lettere å takle.

I løpet av forholdet vårt kan vi telle antall krangler på en hånd, selv om vi ikke er redde for å diskutere det som måtte ligge oss på hjertet. Det er vel slik at vi har fått hver vår "master" i kommunikasjon fordi vi har gått så lenge i terapi. Så mye trening i å løse indre floker. Verktøy og redskaper for å komme til bunns i uoverensstemmelser ble ikke akkurat "kjøpt på billigsalg," men vi deler gjerne av den kunnskapen vi har om hvordan et samliv kan fungere, og hvordan vi gjør det i praksis. De onde dagene har sykdommen skylden for. Men vi puster i den friske brisen av kjærlighet!

Livet vårt er ikke stabilt, men da er det jammen godt at samlivet er det! Vi er enige om at vi ikke vil prioritert annerledes, selv om vi begge gjerne skulle hatt liv som var litt mer "A4."

Her kan du lese om samlivskurset vi holder på forespørsel ...

Esbens og mitt samliv har ikke gått i stykker enda. Både han og jeg har vært innlagt, og den andre har vært ensom i leiligheten vår utenfor Oslo. Kjærlighet i Esbens og mitt liv handler om respekt og aksept. Dyp respekt og aksept, og en bevissthet rundt det faktum at ikke alt alltid er stabilt og forutsigbart. Plutselig må jeg forholde meg til at Esben må legges inn. Noen uker senere følger han en utslitt meg til legen for å se om medisinendringer kan hjelpe mot min stadig tilbakevendende depresjon. Esben er der for meg. Jeg er der for ham. Og vi er der for hverandre. Jeg kan kjøre Esben til trening. Esben venter oppe når jeg er på fest en gang i ny og ne. Esben ordner en praktisk oppgave, jeg "mekker" litt på PCen. Og vi møtes på kjøkkenet og lager middag sammen.

Grunnen til at vi holder sammen er nok også vår innstilling til kjærligheten. Og vi er ganske enige om at det handler om å se, akseptere og respektere. Kjærlighet er ikke noe du kan kreve. Det er noe man er heldig som kan få. Esben og jeg har et forhold som ikke baserer seg på "gi og ta," men på "gi og få!" Det er en forskjell der, og den vet Esben og jeg om. I dag er det mange som forfekter det å måtte få lov til å ta. Men har vi egentlig rett til å ta fra et annet menneske? Vi vet at vi begge har fått livet i gave ved å søke hverandre, en søknad som er innvilget til vår begges begeistring. For hver dag Esben lever, lever jeg. For hver dag Esben puster, puster jeg. Og så blåser vinden en annen retning, og vi ser nye åser.

Vårt samboerskap har flyttet fjell både her og der, men vi går rolig sammen over åser og i motbakker som aldri er særlig krevende. Vi puster inn hverandres kjærlighet og lever i hverandres tro på det evige samholdet. Det har for oss vært av stor betydning å kunne stå ansikt til ansikt med den vi elsker og konflikten på en og samme tid. Ikke utelukke. Ikke overvurdere. Bare se hverandres godhet, og hverandres konturer. Kontur av kropp, sjel og sinn.

Den kjærligheten Esben og jeg deler vil aldri ta slutt ...

Les og opplev mer - sjekk siden foredrag og kurs.

Prøv også Esbens blogg, for å bli bedre kjent med denne grenseløst gode mannen.

Esben har skrevet bøkene "Englehierarkiet" og "En stemme for mye - en observatør." Begge er gitt ut på Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning/ Hertervig forlag. Klikk på boka til høyre for å lese mer, eller gå til PsykOpps hjemmesider.