På instruktørkurset til "Din Beste Venn" er vi nå godt og vel halvveis inn i kurshelg nr 2, som skulle bli ekstra spesiell for meg. Det var tid for å dra på jobb, holde forelesning om det jeg kan best og liker ekstra godt, nemlig forholdet hund og psykisk helse. En konstellasjon som henger vanvittig godt i hop! Hund er psykisk helsevern på mange måter. Og i dag var det min oppgave å forsyne instruktøraspirantene med informasjon om hund og psykisk helse fra brukerperspektiv.

Jeg har den siste tiden gjort en ny oppdagelse i forhold til hvor verdifull forsterkeren/ belønningen min er. Maya liker kyllingpølse. Hun liker noen typer hundegodis, og hun liker leken sin. Den leken jeg har i lomma. Det er viktig for meg at belønningen jeg gir Maya er mer enn bursdag og julaften på samme tid dersom hun snur på femøren midt i jakten på naboens katt, da må også belønningen/ forsterkeren stå i stil til dette. Maya har gjort meg oppmerksom på verdien av forsterkning.

Jeg er sliten i dag, for mye har skjedd. Så langt er alt bare vel og bra med en vordende-muligens-hundeinstruktør. Jeg har vært på første helg av hundeinstruktørkurset til Din Beste Venn, og hatt både teori og litt praksis. Nå skal jeg ut i verden for å sjekke om jeg trives med undervisningssituasjonen. Det vet jeg jo egentlig at jeg gjør: jeg har forelest på introduksjonskurs i dyreassistert terapi, der jeg får den tilliten det er å kunne formidle brukerperspektiv. Jeg har vært på Norsk Sykehus- og Helsetjeneste forenings psykiatrikonferanse i samme ærend. Da var jeg så heldig å ha med mann og svigermor som moralsk støtte. Så har Maya funnet utstillings-frisyre-formen, jeg har vært på hundeseminaret "Hund og Velferd," en spennende begivenhet der jeg fikk innblikk i en enorm verden av mennesker som har hund som kompetansefelt - alle på sin unike måte. Nå er jeg full av inntrykk, og håper verden tar det litt rolig til jeg har fått igjen pusten

Ordet stress høres ofte negativt ut i ørene våre. Det forbindes med alt for mye press og for mange arbeidsoppgaver. Det forbindes med alt vi ikke får tid til, eller har ork til, fordi det er så mye annet å gjøre. Vi lever i en stresset hverdag. Men er stress bare negativt?

Å være i relasjoner gjør oss bedre rustet til å stå i mot når livets bølger slår hardt mot kysten av ens indre landskap. Mangelfulle relasjoner er forbundet med økt dødelighet, akkurat som schizofreni ofte er forbundet med mangel i nære relasjoner og høyere dødelighet enn resten av befolkningen. Relasjoner kan være ideelle i sin form, men ofte må vi lete etter de reelle mulighetene for relasjon og samspill. Det er kanskje slik at det reelle ikke trenger å være ekvivalent med pessimisme.

Det er elastikk i båndet mellom Maya og meg. Det er fleksibilitet. Av og til er det ustrekkelig, når jeg holder henne i stram line. Av og til er det utilstrekkelig, som når jeg har sluppet Maya løs, og jeg står igjen på stien mens hun løper etter en ertende spurv. MAYAAA, hyler jeg. Det virker ikke. Maya flyr av gårde gjennom skogen, og tar den med seg på sin hastige vei. Hva i huleste skal jeg gjøre? Jeg har min egen tilnærming til dette tilbakevendende problemet. Den innebærer ofring av tørre føtter, jakker som går i stykker og mange pinlige situasjoner.