Her er et lite utvalg bilder av mine to mellompuddeljenter, tatt i 2010 og i 2011..

Mange med meg er enige om at pudler er verdens beste hunder. Hvorfor? Ganske allergisnille, aktive, mye hund, og mye moro. Kreative, lojale og artige. Man bare må smile av en puddel. De er så mye mer enn bare pyntedukker. De er egnet til lydighet, agility og freestyle. De kan gå spor, og de kan gjøre sirkuskunster. Noen blir veldig flinke assistansehunder. Jeg har også hørt om pudler som brukes til jakt med godt resultat.

Jeg undres av og til over at pudler blir litt undervurderte. En dame jeg møtte på tur med Hope og Maya lurte på om jeg faktisk kunne gå tur med dem ... Da smilte jeg for meg selv og svarte bekreftende på damens spørsmål før jeg gikk videre. Pudler er geniale pratemagneter. Du treffer nesten alltid på noen som har sin historie eller minne knyttet til puddel. Og jeg har fått høre mange morsomme historier ute på tur med disse små damene!

Maya og Hope er for det meste hverdagshunder. Men de er med på det meste, for de fortjener gode og varierte dager, slik alle hunder gjør, slik at de blir fornøyde, harmoniske og trivelige kamerater. Maya og Hope er mine to beste turkompiser. Jeg elsker å legge ut på vandring sammen med dem. Noen ganger går vi oss bort, men det er en annen historie

MAYA

Maya er min glade, fornøyde mellompuddel-tispe, født i september 2006. Hennes fulle navn er "Marielle Something Beautiful." Rett og slett fordi hun er vakker! Maya er kjøpt fra Elisabeth og Marianne Engemoens kennel Marielle. Maya har en stolthet som er en puddel verdig. Hun er sikker og glad i barn, veldig leken og elsker å være ute. Foreldrene hennes er to flotte mellompudler, mamma Flexy er familehund, det er pappa Troll også, men han er i tillegg norsk utstillingschampion. Flexy og Troll har flere kull sammen, ettersom de var slik en god match. Maya hadde det fin-fint hos Engemoen-familien de første ukene av sitt liv.

Maya er en stor mellompuddel, helt fri (resultat A) for hofteleddsdysplasi og kneleddsfeil. Hun har vært på flere utstillinger, mange ganger plassert som 2. beste tispe med championat-kvalitet-premiering. Dommerne har særlig falt for utstrålingen og gemyttet hennes, at hun er sunt bygget og godt konstruert. De har også kommentert vakre bevegelser og femininitet. Maya har derfor oppnådd de utstillingskravene som Norsk Puddelklubb har for avl. Hun har utrolig god brukskvalitet, og brukes til lydighet og noe agility i tillegg til sin funksjon som terapihund. Maya elsker å lære nye ting, som for eksempel å rydde ut av vaskemaskinen.

Maya ble 3.2.2010 mamma til 3 tisper og 3 hannhunder. Disse har forlengst flyttet til nye hjem. En av dem er Hope. Hope bor hos Esben og meg. Mer om henne under.

Maya er for øvrig en sprek dame som ikke sier "nei takk" til timelange turer i skogen. Jeg har møtt dem som tror at pudler ikke har krefter til annet enn å sitte på fanget eller gå i utstillingsringen, men da smiler jeg inni meg og tenker at, "ja, ja, så mange myter det ennå eksisterer rundt pudler!" Pudler er aktive hunder, som krever både mosjon og tankearbeid. Maya elsker utfordringer, og særlig artige leker og å gå spor. Maya er trent positivt, det har aldri vært nødvendig å ta i bruk "sterke midler" med henne. All vår trening er basert på samarbeid og at hun og jeg er et team. Vi misbruker ikke hverandres tillit, og bruk av aversiver eller straff er langt utenom hva jeg synes er ok i et hundehold. Grensesetting blir noe annet. Vi trenger alle grenser her og der.

Første gang familien skulle ha hund, valgte vi mellompuddel fordi den er en ganske allergivennlig rase, og jeg er allergisk. Da jeg selv skulle skaffe hund etter at Pippi var gått bort, måtte det bli mellompuddel da også, for jeg elsker rasen. Maya er en rasetypisk mellompuddel med et godt hode og et uslåelig stort hjerte for dem hun er glad i. Maya har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

HOPE

Hope er min hund nr 3. Hope eies av Esben og meg i fellesskap, og hun er også en typisk familiehund. Hennes fulle navn er "Hope Is Part Of Something Beautiful," navnet har hun fått litt etter Maya. Faren til Hope er Marielle Scoobee Doobee Dee, som har flere flotte barn på samvittigheten. Han er brun, så Hope har litt brunt i familien.

Hope er en leken og artig jente. Hun er full av liv som unger flest. Hun er nemlig ikke helt voksen enda, sånn kan det gå når man bor sammen med mammaen sin. Hope har så vidt begynt sin ferd mot en veloppdragen tilværelse. Hun har vært på flere hundekurs, og nyter godt av samvær med sin mor. Hope er utrolig glad i mennesker, og er lykkelig hver gang noen vil hilse på henne. Hun har et robust hode, og liker det meste. Hun har en velutviklet rettferdighetssans som får følger i form av vokale protester, f. eks. når mamma Maya har tatt hennes (!) griseøre ...

Hope er genetisk fri (A) for prcd-PRA, det vil si at hun ikke vil gi avkom med denne sykdommen, som er et problem hos enkelte pudler.

Hope har vært deltaker på min prosjekt-innleverings-oppgave i forbindelse med et kurs jeg tok ved UMB i Ås. Det har resultert i at Hope elsker å lukke dører

For tiden er Hope og jeg igang med triks og servicehund-ferdigheter. Hope tar lett til seg ny lærdom. Hun elsker å lære noe som mamma Maya ikke kan!

Hope fikk aldri noen utstillingskarriere fordi hun var så aktiv at det var umulig å holde en utstillingspels i form. Men det kan jo hende det blir valper på Hope om noen år allikevel.