Psykose er et alvorlig tema, fordi det rammer mange. I følge Pasienthåndboka er ca 10.000 mennesker til enhver tid i behandling for schizofreni i Norge i dag. Av disse får en fjerdedel et kronisk forløp, og må kanskje slite med sykdommen sin resten av livet. Men i 85 prosent av sykdomsforløpene kan man ved optimal behandling i løpet av et år oppnå en betydelig remisjon. Hvordan? Jeg har lyst til å se nærmere på dyreassistert terapi litt mer spesifikt i forhold til psykotiske symtomer. Psykose er ikke bare en sykdom. Psykose er også en bunnløst fortvilet situasjon. Hvorfor intervenerer vi ikke mer aktivt? Hvorfor må vi vente på et sykdomsutbrudd før vi gir hjelp? Dessverre er det slik at mange lever i smerte hver eneste dag og natt som direkte eller indirekte følge av sykdommen sin. Isolasjon, ensomhet og følelsen av å være alene i verden. Fordi et psykotisk univers er så privat. Det er ikke uvanlig at en som sliter med psykotiske symptomer føler seg veldig, veldig trist, utenfor og som den eneste som kan forstå. Det er ikke lett. En ensom og lang vei å gå. Særlig hvis man ikke får, eller vil ha, hjelp. Tillit er nok et sårt tema innenfor psykiatrien. Når man selv ikke forstår at man er syk, så virker det jo meningsløst å ta i mot behandling. Av og til må tvangsbruk settes inn, selv om de fleste vel ønsker at veien skal ta en annen retning. Hvor mye bedre hadde det ikke vært om man kunne se innover.Og virkelig gå til det skritt å hjelpe en person som sliter. Kanskje skal vi gjøre det med dyreassistert intervensjon? Dyr har få bivirkninger!

Vi har mange remedier mot psykoser i dag. Det kan være medisiner, samtaleterapi og psykoedukativt familiearbeid. Alle er ment å ha positive virkninger. Men så "kommer vi ikke helt i mål" med dem. Jeg har lyst til å se på noen typiske psykosesymptomer. Hvilken spesifikk virkning kan dyreassistert terapi ha på dem, og hvilke positive tilleggseffekter følger med på lasset?

• vrangforestillinger: hunden realitetsorienterer
• hallusinasjoner: hunden ber om her og nå referanse
• følelsesavflatning: hunden skaper glede, men kan også provosere og gjøre trist
• passivitet: byttes ut med mosjon
• tilbaketrekning : hund kan gi sosialt fellesskap
• motta, bearbeide, samordne informasjon: hundetrening krever koordinering
• svikt i kognitiv funksjon: hunden kan være motivasjon for bla. lesing

Jeg vil så gjerne dele hva hund har betydd for meg og for min lidelse. For 10 år siden var jeg inaktiv og uten jobb. Så kom Maya inn i livet mitt en dag i desember 2006. Da åpnet en helt ny verden seg for meg. Siden har jeg hatt et kull på Maya, som jeg beholdt en valp i fra, og jeg er blitt hundeinstruktør. Ikke bare på papiret, men ute i verden også. Jeg holder kurs. Det er lang tid imellom sykdomsperiodene. Jeg tror, og vet, at de vil forsvinne etter hvert.

Det finnes håp!