TERAPI

HUNDEKURS

Jeg går i terapi fordi jeg skal bli kvitt mine byrder og helst hele min sykdom. Terapeuten skal fikse det, hvis jeg gjør jobben med å få meg frisk. Jeg måtte begynne i terapi før jeg fikk passerseddel ut av psykehuset.

Jeg går på hundekurs for å lære om hundetrening. Og jeg er omtrent like god som de andre på kurset. Jeg er den sterke. Maya er med meg fordi jeg har bestemt det. Jeg har tatt et valg, -for oss begge.

Vi må dempe atferd, i alle fall syke tanker og rar atferd. Jeg lover terapeuten å ta dempende medisiner for å kontrollere sykdommen. Og jeg gjør det – med masse bivirkninger.

Vi forsterker atferd. Vi får frem atferd hos hundene som vi belønner så bra at atferden mest sannsynlig vil gjenta seg helt av seg selv. Og etter hvert får vi større atferdspotensiale.

Vi bryr oss om min reaksjon på min atferd. Alt handler om meg og det tydeligvis psyke hodet mitt.

Vi konsentrerer oss om Mayas reaksjon på min atferd og omvendt. Det dreier seg om å lære av relasjoner. Ta hensyn. Justere seg etter andre.

Fokus innover. ”Hva er det egentlig som skjer inne i deg,” sier terapeuten. ”Samme som i går,” tenker jeg da. Og får lyst til å kaste både terapeuten og stolen hun sitter i, ut av vinduet.

Fokus utover. Vi må plassere oss i det hunde-trenerske terrenget og rette oppmerksomheten ut for å lete etter utfordringer hele tiden, så vi er forberedte.