Noen tanker etter en innleggelse langt tilbake i tid. Berøring og nærhet er et forsømt område, uten at det betyr det samme som at vi har glemt det. Hånden på skulderen. Den stille omfavnelsen, klemmen som er uten ord. Mister vi behovet når vi legges inn på en psykiatrisk institusjon?

Brukerperspektiv og brukerinnflytelse er temaer som har opptatt meg siden jeg selv fikk status "bruker." I helsevesenet blir man nå mer og mer oppmerksomme på hvordan man skal ivareta brukernes interesser. Jeg har sittet i Brukerrådet for Psykisk Helse i Bærum Kommune i 5 år. Givende år, med mange interessante møter med mennesker både i bruker- og hjelperrollen. Jeg lærte mye, og det viktigste var nok "hvordan vet du om det er godt å være i mine sko?" Det er min mening at helsepersonell stadig må ha det med seg i det de gjør: hvordan er det å være "i mine sko?"

Jeg tror helsevesenet kun kan dra nytte av brukeren når de virkelig lytter til ham/henne. Å ha innflytelse på egen hverdag, er vesentlig for trivsel og personlig vekst. Selv om man som erfaren yrkesutøver innen helse-feltet kan mye, er hver bruker et nytt individ, som tråkker stien foran seg på unik måte. Vi er forpliktet til å lytte til individet. Respekt og toleranse er holdninger som aldri må gå ut på dato. "Hvis du visste noe om hvordan jeg har det, så ville du ikke ropt så høyt om bare én vei til god helse!"

Hva er brukerinnflytelse for deg? Skriv gjerne til meg om du har en historie å dele.